Tragisk dårlig kommunerangering i Dagbladet: Kommunebørsen

Dagbladets journalister har forsøkt å bidra i kommunevalgkampen med en rangering av hvilke kommuner som er best i landet, og hvilke som er dårlige. Det er tilsynelatende svært lett å lage indekser i dag. En stor mengde data på kommunenivå finnes nedlastbart på SSBs statistikkbank, og dersom journalisten har et regneark på PCen, kan kommunene indekseres og rangeres i løpet av en liten formiddag. I forrige uke fant de ut av Svelvik var den dårligste kommunen i landet, og plagde den stakkars ordføreren til å kommentere makkverket av kommunerangering. Og hvorfor var Svelvik den dårligste kommunen?

I Svelvik bor det blant annet mange som pendler ut av kommunen. Ifølge Dagbladet er dette negativt. Det faktum at mange har valgt å bo i Svelvik, selv om de må pendle til andre kommuner betyr ifølge Dagbladets skarpe journalister at det er en dårlig kommune! I mitt hode er det stikk motsatt. Dersom mange ønsker å bo i Svelvik til tross for at det er få arbeidsplasser der, må nødvendigvis bety at stedet har kvaliteter som bosted. Det straffes i stedet kommunen for. Motsatt premieres kommuner som til tross for mange arbeidsplasser ikke greier å få folk til å bo der.

Andre indikatorer som er brukt er andel som mottar sosialstønad eller er arbeidsledige.  Kommuner som evner å ta vare på slike vil antakelig oppleve at de fortsatt vil bo der, mens kommuner som vanskjøtter slike vil oppleve at de raskt flytter til et annet sted.  Dermed vil også denne indikatoren virke motsatt av hva intensjonen er med målingen.

Jeg har bare sett på hva som er kriteriene for ”hvor er det best å jobbe”. Her er to av indikatorene arbeidsledighet, en andel sosialhjelpsmottaker, en indikator er pendling. Dette er indikatorer som burde ha motsatt fortegn av hva Dagbladet mener. De siste indikatorene er sykefravær, andel av befolkning med utdanning og gjennomsnittsinntekt. Antakelig vil rangeringen være nærmere sannheten hvis vi snur den på hodet.

Det er trist at slike rangeringer får så stor plass i mediabildet. Folk blir forvirret av de mange motstridende rangeringene, og seriøse rangeringer drukner.

Sentraliseringen: Staten bidrar også

De to siste årene, dvs etter finanskrisen har distriktene i Norge hatt god næringsutvikling, særlig i Vest. Veksten i antall arbeidsplasser i kommunal sektor er også godt spredt. Staten derimot vokser mest i de største byene, særlig Oslo. Mange regioner i Nord-Norge nyter også godt av vekst i statlige arbeidsplasser mens Sør- og Vestlandet ikke får vekstimpulser fra statlig sektor.

I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene stat, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og 2010. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. Veksten er målt som prosentpoeng av samlet sysselsetting slik at det vekstimpulsene til regionen som måles. Data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB, pulbisert den 14 juni 2011.

I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert.

Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner.

Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distrikts­regioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen.

Vestlandet er imidlertid tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor.

Sentraliseringen i Norge: Ikke lenger nok å stanse utflytting fra distriktene

Fødselsbalansen og innvandringen er nå de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre det vanskeligere å snu sentraliseringen. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. Selv uten flytting vil Oslo få størst vekst.

I figurene har vi sammenliknet komponentene i befolkningsendringene de siste tre årene med de samme komponentene ti år tidligere. Det har oppstått nye trekk i befolkningsutviklingen.

Fødselsoverskudd

Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over en prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst nedgang har Finnmark hatt. Telemark er ett av tre fylker med fødselsunderskudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene.

Flyttinger mellom fylkene

Flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflyting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.

Innvandringen

Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene.